SATSET ALT: Tuva Fellman og Ronny Brede Aase tok sats og fulgte drømmen – resultatet kan du se på NRK. Foto: Kaare Skard
et var utpå nyåret i 2025 Tuva Fellman og Ronny Brede Aase satt ute på trappa med en kopp kaffe og snakket alvor. De siste fire årene hadde bydd på den høyeste lykke og dypeste redsel for å miste alt de hadde sammen. De hadde giftet seg og fått to barn – men i under svangerskapet med barn nummer to, hadde Tuva fått påvist brystkreft.
Etter en absurd tid med bleieskift og cellegift om hverandre var de tilbake til den velsignede hverdagen de hadde lengtet etter.
Men der, ute på trappa, satte de for første gang ord på at livet likevel kjentes så mye blassere, som om en hinne av matthet hadde lagt seg over alt.
Ronny hadde svidd av alle krefter på å holde familien flytende da livskrisen rammet. Tuva, som var erklært kreftfri, var mest av alt redd for at den skulle komme tilbake.
Den store FMK-festen, en livsbejaende fest som skulle markere at hun var Ferdig Med Kreften, hadde hun ikke lenger lyst til å ha.
Det var Ronny, den ukuelige optimisten fra Førde, som lot ordene falle.
– Er det nå vi skulle kjøpt et lite hotell i Hellas?
Mandag 20. april var det premiere på «Tuva & Ronny Eit lite hotell i Hellas» på NRK. Gjennom tolv episoder de neste ukene, mandag og onsdag, skal vi få vite hvordan det gikk etter at de begge fikk full tenning på idéen.
Paret har tatt imot oss med store smil og klemmer inne i resepsjonen i NRK, den store grå mastodonten på Marienlyst i Oslo, der de begge jobbet i en årrekke som programledere, Ronny i «P3morgen», Tuva i «Juntafil».
Kunne vi ha tatt intervjuet ute i vårsola? lurer de, og da KK foreslår at vi kan sitte på den enkle steinmuren rett utenfor, synes Ronny det er en nærmest overdådig god idé, for slik tenker en superoptimist fra Førde om en skarve steinmur.
Helt siden de to ble sammen i 2013, og Hellas ble deres favorittdestinasjon, har de hatt drømmen om å drive et hotell der.
Hellas ble tidlig en feriefavoritt for paret. Foto: Kaare Skard
Nå har de tatt opp ekstra lån på huset, tømt alt av bufferkontoer for å få det til. Alt er på egen risiko, NRK er med som flue på veggen for å dokumentere det hele.
– TV-serien handler om hvordan alt har gått, men også en del om livet etter en livskrise, forteller Tuva.
– Hva var det dere så for dere når dere dro ned – og hva ble det?
Begge bryter ut i latter før Tuva tar ordet.
– Det viser seg at vi har uforholdsmessig høy selvtillit på dette feltet her, selv om vi aldri har drevet verken med hotellnæring eller eiendomsinvestering. Og vi kan jo ikke gresk, så hvor vi har fått den selvtilliten fra, vet jeg ikke.
– Vi så nok for oss at vi skulle reise ned og drikke øl mens vi susa rundt og fant et sånn «klaff-hotell». «Der er det!»
Så enkelt ble det på ingen måte – men at det ikke gikk akkurat som de hadde tenkt, gjør ingen verdens ting, mener Ronny.
– Jeg elsker at vi er så naive. Jeg blir litt lykkelig av at vi er så naive, selv om det gir smell på smell på smell. For noe av det gøyeste i vårt forhold er når begge får full fyring på noe sånt.
– Selv om det har vært et år med motstand og kaos, sitter vi her nå og ser tilbake på et år fullt av veldig gode minner av oss på tur.
Som en sky over livet
La oss spole oss litt tilbake igjen, og zoome inn på alvorspraten paret hadde ute på trappa over en kopp kaffe en januardag i 2025.
– Det tok litt tid før vi skjønte hva som hadde skjedd og hvordan det egentlig sto til med oss, forteller Tuva og fortsetter.
– Vi har det fantastisk sammen med barna våre, familielivet er ti av ti. Men det var som om alt det andre fortsatt var grøtaktig. Det var litt som å vasse, på en måte.
Foto: Ida Bergersen / KK
Ronny forklarer med et annet bilde.
– Det er som når du ikke får justert gressklipperen, som om du ikke tar ordentlig ned i gresset. Før var jeg så lettantennelig i glede, forteller Ronny, som kunne sprenges av lykke bare ved tanken på å ha pasta til middag.
– Alt var liksom wohoo! Og så etter at hun var veldig syk, så var jeg så … Jeg tror det handler om slitenhet, sier Ronny.
– Og redsel, fortsetter Tuva ærlig på steinkanten.
– Som kom snikende etterpå og la seg som en sky over livet. Som om hele livet mangler et gir. Sakte, men sikkert innser jeg at ok, jeg har mistet de 20 siste prosentene.
«Det blir hur bra som hälst!»
Og kanskje hadde det bare blitt med hotell-drømmen, hadde det ikke vært for at de begynte å nevne det også til storfamilien som var samlet da Tuvas tante fylte 50, til full fest og disko i garasjen.
– Da hadde vi sagt det til hverandre et par ganger, at vi bestiller billetter, så stikker vi, forteller Tuva.
«Nei, men det mener dere ikke?» sa Tuvas far lettere skeptisk da de fortalte at de lurte på om de skulle kjøpe et hotell i Hellas.
Men utover kvelden, i takt med at de luftet idéen for stadig flere og med stigende alkoholinntak, var samtlige festdeltakere enstemmig om at dette var en kjempeidé.
– JAAAA, nærmest hoier Tuva med hendene i været, som for å beskrive den brisne, kollektive responsen.
– «Det blir hur bra som hälst» ropte de svenske slektningene mine. Men jeg tror også at ingen tenkte at vi kom til å gjøre det. Alle tenkte bare sånn … ja ja, la de holde på.
For Ronny derimot var det annerledes. Han husker fortsatt fargen på den blågrønne tapeten i stua som han stod og stirret inn i den fest -kvelden, da det gikk opp for ham:
– Da har vi sagt det høyt, så da må vi gjøre det, tenkte jeg inni meg.
En blanding av hverdag og eventyr
I februar i fjor tok de med barna til en måneds opphold i Hellas, der de var på 30 visninger av ymse hoteller, og hvordan det gikk må du benke deg foran skjermen for å se.
De kommer ikke til å flytte til Hellas – drømmen er å ha hverdagen i Norge og hotelleventyret i sommerferiene. At de får noen andre til å drifte hotellet i året ellers, men at de kan dra ned i sommerferien og stå for driften i høysesongen.
Hjemme i Norge fortsetter livet som før, men litt annerledes likevel.
– Jeg blir nok mer sliten enn jeg ble før, og er mer bekymret. Men jeg elsker jo hverdag. Særlig etter at jeg har vært syk, er det det beste jeg kan tenke meg – hverdag med fiskepinner sammen med barna, hente i barnehagen og legge. Å gjøre alle de tingene jeg ble så redd for å miste da jeg ble syk, forteller Tuva.
De er tilbake i den velsignede hverdagen – bare at med en gresk hotelldrøm på toppen av det hele.
– Det er en blanding av hverdag og et eventyr. Jeg føler at vi har fått i pose og sekk, smiler hun.
– Får små krusninger i hodet når jeg prater om det.
Ronny har spurt seg selv hva den handler om den drømmen som har vært der i 15 år.
– Vi har begge mediejobber og kjøret går, men det å kunne stå på der på frokosten på hotellet vårt eller i baren på ettermiddagen og servere folk en øl se at de opplever Hellas på den måten vi gjorde på en fortaus-taverna på Skiathos i 2013 og Tuva sa «skal vi prøve Gyros?» og jeg sa «det har jeg aldri prøvd før, la oss prøve gyros!», og så ble det en fantastisk opplevelse!
– Jeg har lyst til at andre skal sitte der, og at jeg kan forvalte at de får den samme opplevelsen av et slags lite paradis på jord hos oss. At folk sitter og ler og koser seg i bakhagen vår. At vi kan servere en digg frokost eller et par iskalde øl etter en deilig stranddag, sier livsnyteren og fortsetter med det alvoret som ligger i bunnen av den greske feriedrømmen.
– At de kan ta en pause fra sitt liv, fra sin eventuelle sykdom eller fra det som måtte plage dem, og bare ha ferie og nyte livet. Det er noe magisk med det for meg. Jeg får små krusninger i hodet når jeg prater om det.
Aggressiv lykkereaksjon
I den måneden de brukte i Hellas på å finne et hotell, skjedde det noe annet, som også kan kalles magisk.
De hadde dratt fra et liv som føltes litt fargeløst hjemme i Norge, men da de gikk i land på den lille øya Sikinos med 300 innbyggere, for å lete etter et lite hotell de kunne kjøpe, skjedde det noe med Tuva.
Bare to kjærester som fant tilbake til fargene i livet og nyter det i Hellas. Foto: Privat
– Hun fikk en sånn nesten aggressiv lykkereaksjon. Jeg hadde ikke sett det siden før hun var syk, og det var så godt å se at den fortsatt fantes, forteller Ronny med alvor i ansiktet, mens Tuvas ansikt lyser om kapp med vårsola.
– Det var så gøy å kjenne på at vi fortsatt kan være folk som bare kaster seg ut i det. Det er en så utrolig deilig følelse! Vi prøver! Vi bare tester det ut!
– Var det som om den gamle deg var tilbake?
– Ja! sier Tuva, og det var akkurat slik det kjentes for Ronny også.
– Hadde ikke sett det siden før hun ble syk
– I det øyeblikket på Sikinos, der Tuva får en sånn «dette vil jeg!» tenker jeg, at DER, der er gamle Fellmann tilbake. Der er hun slik hun pleide å være. Hun står og roper at hun vil ha rød pickup og at «dette er alt jeg drømmer om!»
– Sånn var det før, og det er deilig at vi er der igjen. Jeg hadde ikke sett det siden før hun ble syk. Nå vet jeg at den fins, reflekterer Ronny.
– Så uansett hvordan det går, har dette prosjektet allerede hatt oppfylt sin hensikt, fortsetter Tuva med et stort smil.
– Ja, da vet vi at både den gamle deg fins, og at den energisprutende meg fins. Altså vi vet at … sier Ronny og leter i noen sekunder etter ordene som kan oppsummere det hele.
– Den lykken vi var redd vi hadde mistet i livet, den er der. Den fins, og vi kan ta tak i den. Vi måtte bare en tur til Hellas for å få det til, tydeligvis, sier Ronny før de begge bryter ut i livbejaende latter på den enkle steinmuren.
