Deres Majesteter,
Welkom, bienvenue, willkommen.
Kjære gjester,
Dronningen og jeg har sett fram til dette statsbesøket fra Belgia en god stund nå, ettersom det er mer enn 20 år siden sist landene våre møttes på denne måten.
I 2003 ble vi invitert til Belgia av Deres Majesteter kong Albert II og dronning Paola, og det er en stor ære å kunne gjengjelde invitasjonen, denne gangen med det nye kongeparet.
På et personlig plan er det også en stor glede å få være vertskap for familie, siden vi ikke får møtes så ofte som vi skulle ønske.
Kjære Philippe og Mathilde, min familie og jeg er svært glade for å ha denne anledningen til å feire det varige vennskapet mellom våre to familier og land.
Jeg vet at vår kjære kronprinsesse gjerne skulle ha vært sammen med oss i kveld. Dessverre kan hun ikke være til stede på grunn av sin helsesituasjon.
Båndene mellom Belgia og Norge er lange og varme. Selv om vi er skilt av Nordsjøen, er vi forent av felles verdier og felles mål.
Belgia, midt i hjertet av Europa, har spilt en viktig rolle i norsk historie. Særlig Antwerpen har vært en sentral inngangsport for norsk handel til resten av Europa. Mang en norsk sjømann, kanskje med behov for litt moralsk veiledning, har besøkt Den norske sjømannskirken i Antwerpen. Den ble etablert i 1865, og var faktisk den aller første i sitt slag.
Havet forener oss på mange måter. Belgiske og norske oppdagere seilte sammen på ekspedisjoner under perioden med arktisk og antarktisk utforskning.
Den gangen måtte man være forberedt på å legge måneder til reisen. La oss håpe at dere ikke opplever uforutsette forsinkelser på vei tilbake til Belgia denne gangen, slik Roald Amundsen og Adrien de Gerlache gjorde om bord på Belgica på reisen fra Sydpolen.
Ekspedisjonen deres overvintret i Antarktis, fastfrosset i isen, og hjemreisen varte 13 måneder lenger enn planlagt.
I dag er nordmenns felles eventyr med belgiere som regel litt mindre krevende.
Mange nordmenn finner arbeid i Brussel, eller nyter rett og slett god mat og godt øl i løpet av minneverdige ferier.
Eller vi gleder oss over å utforske belgisk kultur gjennom kunst og litteratur, og den særegent belgiske evnen til å forene de to, i tegneserier og grafiske romaner.
Lucky Luke, Smurfene og selvsagt Tintin fortsetter å fascinere lesere på tvers av generasjoner.
Tintin har seilt på de syv hav, men vi kan forsikre Deres Majesteter om at norske farvann som regel byr på færre pirater og mindre dramatikk enn vår evig unge belgiske venn må hanskes med.
Deres Majesteter, kjære gjester,
Belgia og Norge er gamle allierte, og vi er grunnleggende medlemmer av både FN og Nato. Vi samarbeider i det europeiske indre markedet, og vi er maritime naboer.
Belgia og Norge har stått ved hverandres side i vanskelige tider.
Dette besøket er et vitnesbyrd om våre varige felles verdier i en krevende verden.
Vi er små land som er forpliktet til multilateralisme og folkeretten. Vi står fast ved overgangen til ren energi og energisikkerhet i Europa, og vi bidrar begge på viktige måter til å styrke tryggheten og sikkerheten i vår del av verden.
Som vi alle vet, kan vi ikke ta disse prinsippene for gitt, men må fortsette å forsvare dem hver eneste dag.
Våre felles verdier og forpliktelser gjenspeiles i programmet for besøket deres i Oslo og Stavanger.
Jeg håper besøket vil bidra til å bekrefte ordene til den belgiske nobels fredsprisvinneren pater Dominique Pire, som sa i sitt foredrag her i Oslo i 1958:
«Fred er ikke noe man holder foredrag om, men noe man setter ut i livet.»
I urolige tider som disse er det en trøst for meg, og for alle nordmenn, å ha nære venner som belgierne.
Venner vi har bygget et verdifellesskap med, handlet og bygd næringsliv med, venner vi vet at vi fortsatt kan stole på når vi skal utforske og navigere i framtida.
Deres Majesteter, la meg nok en gang ønske dere velkommen til Norge.
Dronningen og jeg vil nå be dere alle om å slutte dere til oss i en skål for Deres Majesteter belgiernes konge og dronning, for det belgiske folk og for det nære og vennskapelige forholdet mellom våre to land.
Skål!
