En travel ettermiddag før jul i 2021 snor flere svarte biler seg gjennom Forsvarets sperringer og opp den smale, brolagte veien gjennom murene på Akershus slott, før de kjører helt inn i borggården og parkerer. Kong Harald  sitter i baksetet av den ene bilen, og vakter lukker raskt portene når kongen og hans følge er kommet seg på innsiden.

EGEN SJÅFØR: Kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ingrid Alexandra og ankom i bil like etter kongeparet. Foto: Andreas Fadum.

Man kan også skimte dronning Sonja, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ingrid Alexandra gjennom vinduene i bilkortesjen. Gardister og soldater er også forberedt, og har tatt oppstilling. Den offisielle kongelige kalenderen er tom, dette er et privat gjøremål. Denne dagen er hellig for kongefamilien, og i en mørk kjeller utføres et fast ritual.

I Se og Hør Pluss-serien «Husker du dette?» får du morsomme, oppsiktsvekkende og rørende historier fra arkivet som du kanskje har glemt. Har du tips, innspill, ris eller ros? Send oss gjerne en e-post   her!

KONGEPARET: Dronning Sonja og kong Harald på vei til kongefamiliens gravsted på Akershus Slott. Foto: Andreas Fadum.

Med en gang kong Harald har kjørt inn i borggården lukkes de tunge portene, for å hindre innsyn. Senere skal vi fortelle hva som foregår i slottskjelleren, men først litt historie:

VAKTHOLD: Uniformerte soldater står vakt når kong Harald og hans følge kommer på hemmelig besøk denne ettermiddagen. Foto: Andreas Fadum.

Selve festningen er datert til slutten av 1200-tallet, og er senere bygget om og utvidet en rekke ganger. Slottskirken vet man med sikkerhet er datert til 1527, da man gjorde om deler av den sørlige fløyen til kirke etter en brann. Men trolig har det vært kirke på festningen siden 1300-tallet.

Under kirkegulvet på Akershus festning i Oslo ligger «Krypten». Det er et avlangt rom uten vinduer, med tykke steinmurer som har stått støtt i hundrevis av år.

Akershus slott har gjennom historien fungert som kongebolig, militært hovedkvarter, fengsel og straffarbeideranstalt. Flere av fangehullene er godt bevart, og det sies også at det spøker flere steder på slottet.

RUVER I TERRENGET: Akershus slott er godt synlig fra Aker Brygge i Oslo. Den første festningen sto ferdig på 1200-tallet, og har senere blitt ombygget og utbygd en rekke ganger. Foto: NTB.

For rundt 70 år siden fikk kongefamilien et helt spesielt forhold til det vakre renessanseslottet ved Oslofjorden. Etter at dronning Maud døde i 1938, ble det diskutert hvor dronningen skulle gravlegges.

Norge hadde ingen opplagte gravsted for kongelige, og kongefamilien var også ny i landet. Alternativene som ble diskutert var Gamle Aker kirke, Oscarshall på Bygdøy, Nidarosdomen og Akershus slott. Kong Haakon ønsket å ha en grav å gå til i nærheten, og valget falt til slutt på Akershus.

Der var arkitekt Arnstein Arneberg allerede i full gang med renoveringen av slottet. Han hadde noen år tidligere tegnet den nye hovedbygningen på Skaugum, som ble reist etter brannen i 1930.

Kong Haakon kjente derfor godt til arkitekten, som fikk i oppdrag å tegne Norges kongelige mausoleum. Stortinget bevilget 240 000 kroner til prosjektet sommeren 1939. Det skulle imidlertid ta 10 år før mausoleet sto ferdig.

Dronning Maud døde som kjent i England, og etter at kisten ble fraktet hjem til Norge i 1938 ble den plassert i kirken på Akershus fram til bisettelsen, som ble holdt i Oslo domkirke. Båren ble så ført tilbake til Akershus, og plassert i Margaretasalen i påvente av at mausoleet skulle stå klart.

Arbeidet stoppet brått opp da tyskerne invaderte Oslo i 1940. Den offisielle historien hevder at biskopen og noen utvalgte menn i all hemmelighet smuglet kisten med Mauds levninger gjennom byens gater til Gamle Aker kirke ved St. Hanshaugen, uten at tyskerne merket det. Da tyskerne kom inn i kirken i forbindelse med flyttingen, skal man ha klart å stenge luken og skjult kisten.

AKERSHUS FESTNING: Tyske soldater marsjerer inn på Festningsplassen på Akershus festning 9. april 1940. Dronning Mauds kiste befinner seg på Slottet. Foto: NTB.

Mye tyder imidlertid opp at Akershus festning for lengst var inntatt da kisten med Norges dronning ble flyttet til Aker kirke, for Mauds kiste skal ha blitt frigitt av tyskerne, ifølge Gamle Aker kirkes festbok, som ble utgitt i forbindelse med kirkens 900-årsjubileet.

I 2001 avslørte også Dagbladet Magasinet at dronning Mauds levninger med propagandaformål ble undersøkt av nazistene.

KONG HAAKON: Dronning Maud og kong Haakon ligger i denne hvite sarkofagen, som ble plassert i mausoleet etter at det sto ferdig i 1957. Foto: Dag Trygsland Hoelseth.

Bakgrunnen skal ha vært ryktene om at kong Olav ikke var kongeparets legitime sønn, ifølge Dagbladet Magasinet.

Etter krigen ble arbeidet med det kongelige mausoleet på Akershus gjenopptatt, og 16. desember 1949 ble dronning Mauds eikekiste hentet opp fra kjelleren i Gamle Aker kirke og overført til Akershus. Der ble kisten plassert i en hvit sarkofag av nordlandsmarmor fra Fauske. Bare lokket veide to tonn.

1957: Kong Olav, prinsesse Astrid og daværende kronprins Harald forlater Akershus festning etter kong Haakons begravelse. Bak prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen. Foto: NTB.

Etter kong Haakons bortgang i 1957 ble hans levninger lagt i dobbelsarkofagen, og dermed ble han gjenforent med sin Maud.

GRØNN MARMOR: I denne sarkofagen hviler kronprinsesse Märtha og kong Olav. Sarkofagen er rikt dekorert med monogram, kroner og bladgull. Foto: Dag Trygsland Hoelseth.
SJELDENT BILDE: En fotograf fikk være med da kong Olav markerte sin far kong Haakons 100-årsjubileum i 1972. Til høyre i den grønne sarkofagen ligger hans kone, kronprinsesse Märtha. Foto: NTB.

I mellomtiden hadde det kongelige mausoleet allerede fått en ny sarkofag, hvor kong Haralds mor, kronprinsesse Märtha, ble stedt til hvile i 1954.

Sarkofagen ble plassert til høyre for kong Haakon og dronning Mauds sarkofag. Også denne sarkofagen er i marmor, men er mørkegrønn. I denne hviler også levningene etter kong Olav, som døde i 1991.

Den norske kongefamilien har som tradisjon å besøke det kongelige gravstedet i desember hvert år. Dette er et privat arrangement, som ikke vises i den kongelige kalender. Kongefamilien legger ned blomster og det tennes lys for de døde.

Kronprinsesse Mette-Marit lettet litt på sløret om tradisjonen da hun gjestet P3-morgen på NRK:

– Det er en slik tradisjon at vi går og besøker krypten og tenner lys, litt sånn som når andre går på grava, sa Mette-Marit, som syntes det er en fin tradisjon.

Selve gravkapellet, hvor de kongelige sarkofagene er plassert, er bygd i en utstikker fra krypten under slottskirken og ut i «Jomfruhagen», en liten inngjerdet hage mellom slottet og Jomfrutårnet.

PRIVAT INNGANG: Det kongelige mausoleum er bygd ut fra krypten under hulvet i slottskirken. Til venstre er kongefamiliens private inngang, som for tiden kun benyttes som nødutgang. Til høyre står Jomfrutårnet. Foto: Dag Trygsland Hoelseth.

Da mausoleet ble bygget, ble det tegnet inn en privat inngang, til kongefamiliens bruk. Ved å benytte den kunne medlemmer av kongefamilien på en diskret måte komme seg inn i mausoleet, uten å behøve å gå gjennom selve slottet. Kongefamiliens private inngang benyttes i dag imidlertid bare som nødutgang.

For å komme seg til mausoleet må kongefamilien først nå slottskirken, og via en trapp til høyre for sakristiet gå ned til krypten under kirken og videre inn i det kongelige mausoleet.

Mausoleet er tønnehvelvet i taket og kledd med blankpolert, lys marmor fra Lier. Maleriet «Jesus på Genesarets sjø» er plassert i en nisje innerst i mausoleet, og belyses ovenfra gjennom et rundt vindu med farget glassmosaikk.

Langs venstre vegg i mausoleet står det flere stoler, hvor kongefamiliens medlemmer kan sette seg når de besøker gravstedet. På høyre sider er det to gotiske vinduer med blyglass, hvor solstråler kan trenge gjennom og lyse opp gulvet og sarkofagene.

Rommet er avstengt fra resten av krypten med en sort smijernsport, og åpnes kun når kongefamilien besøker stedet.

Vis-à-vis inngangen til mausoleet er det også murt inn tre hodeskaller i veggen. De tilhørte kong Haakon V og dronning Eufemia, som var kongepar i Norge fra 1299 og frem til sin død.

KONGEPAR: I veggen under slottskirken på Akershus er hodeskallene til dronning Eufemia og kong Haakon V innmurt i et skrin. På veggen henger en gravstein. Foto: Dag Trygsland Hoelseth.

Levningene ble opprinnelig gravlagt i Mariakirken i Oslo, og arkeologer fant flere hodeskaller under et feltarbeid i 1868. Hodeskallene ble oppbevart og forsket på ved Anatomisk institutt, og i 1982 ble et skrin med de to kongelige hodeskallene murt inn i veggen under en seremoni, med kong Olav til stede.

To gardister blåste bønnesignalet da levningene ble satt inn i veggen. I dag er det festet en gravstein på veggen, med påskriften «Håkon V. Magnusson / Norges konge / fra 1299 til 1319 / lot bygge denne borg / Eufemia av Rügen / Norges dronning / fra 1299 til 1312 / Begge gravlagt i Mariakirken / Overført til Akershus 1982».

GRAVSTEIN: Sigurd Jorsalfare hodeskalle ble også satt inn i veggen under en høytidelig seremoni. Ny forskning har imidlertid vist at hodeskallen umulig kan ha tilhørt Jorsalfare. Foto: Dag Trygsland Hoelseth.

Ved siden kongeparets hodeskaller av ligger nok en hodeskalle innmurt. Det man trodde var kongesønnen Sigurd Jorsalfares hodeskalle ble murt inn i veggen i 1955. Denne hodeskallen ble funnet i ruinene etter St. Hallvardkriken i 1665, og havnet på museum i Danmark.

På slutten av 1800-tallet kom hodeskallen tilbake til Norge, og forskere ved Universitetet i Oslo var sikre på at dette faktisk var hodeskallen til Sigurd Jorsalfare, som døde i 1130.

For åtte år siden fikk professor Per Holch tillatelse til å ta DNA- og C14-prøver av hodeskallen. Da resultatet kom viste det seg at hodeskallen var fra 1500-tallet, og umulig kunne være hodeskallen til kong Jorsalfare, skriver VG.

Hodeskallen ligger fortsatt innmurt, men en informasjonsplakat ved siden av gravsteinen opplyser at det er god grunn til å tvile på om skallen egentlig er «kong Sigurd».

PRINSESSE ASTRID: Norges eldste prinsesse var selvsagt på plass for å minnes sine forfedre. Foto: Andreas Fadum.
FAMILIEN FERNER: Flere av prinsesse Astrids barn med familier var tilstede under markeringen. Foto: Andreas Fadum.

Kryptens historie er velkjent for den norske kongefamilien, som har gjort det til en fast tradisjon å besøke gravstedet i desember. Dette skjer som regel tett oppunder jul, i forbindelse med juleavslutning og julefotografering på Slottet.

Som regel møter hele storfamilien opp, inkludert prinsesse Astrids fem barn. Ferner-barna har både sine besteforeldre og oldeforeldre gravlagt i mausoleet.

NY SARKOFAG: Det kongelige mausoleet har plass til flere sarkofager. Trolig vil dronning Sonja og kong Haralds siste hvilested bli til venstre for den hvite sarkofagen, som inneholder levningene etter kong Haakon og dronning Maud. Til høyre kong Olav og kronprinsesse Märthas kiste. Foto: Dag Trygsland Hoelseth.

Før jul samlet etterkommerne på ny seg rundt marmorsarkofagene med forfedrene. Kongefamilien la ned blomster og tente lys for sine kjære, noe som er et fast ritual. Kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ingrid Alexandra var også med under det private besøket i mausoleet, i liket med prinsesse Astrid og barna.

Kong Harald var bare halvannet år da dronning Maud døde, og har derfor ingen minner om sin bestemor. Men kong Harald hadde et personlig forhold til bestefar kong Haakon og sine foreldre, kronprinsesse Märtha og kong Olav. For ham er det trolig ekstra spesielt å besøke gravstedet.

Mausoleet har i dag to sarkofager plassert foran i rommet. En i midten, og en til høyre. Plassen til venstre er tom, og det er trolig her kong Harald og dronning Sonjas sarkofag vil bli plassert en gang i framtiden. Rommet er stort, og har plass til mange kommende generasjoner av konger og dronninger.

På samme måte som vanlige borgere kan kjenne på et vemod når man besøker en familiegrav, kjenner nok kong Harald og dronning Sonja på den samme følelsen. Kronprinsparet og neste generasjon etter de, prinsesse Ingrid Alexandra, vil trolig også bli stedt til hvile i en sarkofag det kongelige mausoleet, om ikke tradisjonen brytes.

– Akkurat som at mange av oss går på kirkegården og tenner lys på graven til nære og kjære i julen, drar kongefamilien til denne krypten rett før jul. En fin og høytidelig tradisjon, som jeg er sikker på at alle og kanskje spesielt den eldre garde setter stor pris på. Her ligger jo kong Haralds foreldre og besteforeldre, og her vet han at han selv en gang i framtiden skal ha sitt siste hvilested, sier kongehusekspert i Se og Hør, Caroline Vagle.

Like før dronning Margrethes ektemann prins Henrik døde i 2018, gjorde han det krystallklart at han slettes ikke ville hvile sammen med sin kone i Roskilde domkirke sammen med resten av de kongelige.

30 MILLIONER: Dronning Margrethes gravminne er allerede støpt ved et glassverk i Tsjekkia, og har så langt kostet over 30 millioner kroner, og designet av Bjørn Nørgaard. En kopi er utstilt i Roskilde domkirke, hvor dronning Margrethe en dag vil bli stedt til hvile uten sin ektemann. Foto: All Over.

Prinsen ville kremeres, og hans siste ønske var at halvparten av asken skulle spres over dansk farvann, mens den andre halvdelen skulle legges i en urne og senkes ned i slottshagen ved Fredensborg slott, skriver Dagbladet.

– Prins Henrik brøt en mange hundre år gammel tradisjon om at danske regentpar begraves sammen, da han ga beskjed om at han ikke ville gravlegges sammen med sin kone. Beslutningen var et resultat av at han i alle år hadde vært utilfreds med sin rolle og den tittel han ble tildelt i det danske kongehuset. Ja, for ham var det rett og slett en konsekvens av at han ikke ble likeverdig behandlet, forteller Caroline Vagle i Se og Hør.

INVITERTE: Regjeringen inviterte kongefamilien til middag på Akershus slott for å markere at det i 2005 var 100 år siden kong Haakon kom til landet. Kongefamilien står på trappen og beskuer et kongekrone-kunstverk i is. Foto: NTB.
FEIRET 50: Dronning Sonja hadde kong Carl Gustaf til bords i forbindelse med en middag da kong Harald fylte 50 år. Foto: NTB.

Dronning Margrethe har tidligere fått spesialbestilt en glassarkofag, med silhuettene til dronning Margrethe og prins Henrik inngravert.

Sarkofagen hviler på tre steinblokker, hentet fra Grønland, prinsens fødeland Frankrike og fra Danmark. Sarkofagen ble støpt i Tsjekkia, og prislappen endte på utrolige 30 millioner kroner, skriver VG.

Den skal med tid og stund plasseres over gulvet i domkirken, hvor dronning Margrete en gang skal begraves. Sarkofagen skal ikke inneholde kongelige levninger, slik de gjør i det kongelig mausoleet i Norge.

Kongefamilien benytter også Akershus slott til middager og markeringer. Slottskirken er ofte besøkt, og når utenlandske statsoverhoder gjester Norge er det ofte arrangementer på det gamle slottet.

Besøker du Akershus slott i slutten av desember og får se en kortesje med flere svarte biler, vet du nå hva som kanskje foregår. Kongefamilien besøker sine døde, og tenner lys og legger ned blomster.