Det som startet som en uskyldig kommentar, har raskt blitt et hett samtaleemne. Da Katarina Flatland spøkefullt erklærte «jeg er sjefen», var det få som trodde utsagnet skulle skape så mye oppmerksomhet. Sammen med Harald Dobloug fremstår hun som trygg, tydelig – og ikke redd for å by på seg selv.

Paret, som lenge har vært i offentlighetens lys, viser en dynamikk som mange både lar seg fascinere av og kjenner seg igjen i. For mens kommentaren kan høres bestemt ut, ligger det også en tydelig dose humor og varme bak. Ifølge dem selv handler det ikke om makt, men om balanse.

– «Vi tuller mye med roller hjemme,» har Flatland tidligere sagt i et intervju. «Noen ganger er det jeg som tar styringen, andre ganger er det Harald.»

Harald Dobloug på sin side virker å ta «sjef»-utspillet med knusende ro. Venner av paret beskriver forholdet deres som lekent og respektfullt, der begge gir rom for hverandres personligheter og ambisjoner.

Likevel er det nettopp slike små kommentarer som ofte setter i gang større diskusjoner: Hvem «bestemmer» egentlig i et forhold? Og hvorfor er vi så opptatt av det?

For Katarina og Harald virker svaret enkelt. De lar ikke andres forventninger definere hvordan de har det sammen. Kanskje er det nettopp derfor én liten setning – «jeg er sjefen» – kan si så mye mer enn det som først høres.