Langt mer alvorlig enn kronprinsessen
I Oslo tingrett sitter for tiden en tidligere topp-leder for norsk næringsliv tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Samme uke blir elitefotballspillere i Kristelig Forening for Unge Menn siktet for grov korrupsjon og bedrageri.
Fra før er en rekke stortingsrepresentanter tatt for juks og bedrageri. Vi har sett fengselsdommer etter byggesaksskandaler i min egen kommune, en IT-sjef i Tana, en overarkitekt i Oslo og flere tilknyttet renseanleggssektoren på Romerike.
Norsk hoppsport er rammet, en tidligere «bærebjelke» i norsk skiskyting har fått en treårig fengselsdom for korrupsjon.
Norsk utenrikspolitisk ledelse har rotet det skikkelig til for seg. Strengt hemmelig»-dokumenter er funnet i kjellerboden til diplomatparet.
I Davos måtte en tidligere norsk utenriksminister pakke kofferten i World Economic Forum, først og fremst fordi han hadde løyet for å dekke over sitt vennskap med Jeffrey Epstein.
En vestkantbølle må svare på tiltaler for voldtekter og dusinvis av andre alvorlige krenkelser av tidligere kjærester. Hans mor er landets kronprinsesse – som samtidig har løyet om sine semi-intime forbindelser til verdens mest kjente pedofil.
Skal det være noe mer før vi stenger?
Høy toleranse for feil
I 2023 skrev Magne Lerø en lederartikkel i Dagens Perspektiv der han går i strupen på Eva Joly for å se «korrupsjonsspøkelser i politikeres skikkelse på høylys dag». Saken gjaldt Sindre Finnes-skandalen og uttalelsen bør ses i lys av at Finnes aldri ble siktet, langt mindre tiltalt. Kanskje tok Joly litt mye Møllers tran i akkurat den saken. Men Lerø ladet om hagla og benyttet sjansen til å kvitte seg med den franske korrupsjonsjegeren én gang for alle:
«Noen burde be Joly ta seg en bolle. Hun er i ferd med å synse seg inn i rekken av utilregnelige når det gjelder å bedømme spørsmål knyttet til korrupsjon», får vi vite.
Jeg tipper han ikke ville brukt akkurat de ordene i dag. Året etter ga Joly og professor Nina Witoszek ut boken «Det blåøyde Riket» som med Nostradamus-blikk forutså begynnelsen på Norges tapte ære anno 2026. Det måtte altså et polsk-fransk perspektiv til for å skjønne dybden i den norske tillitsnaiviteten. Ifølge forfatterne er Norge «et kosefjøs» der dårlig minne og historieløshet maskerer problemer.
Det ligger i vår kultur en irrasjonell optimisme, manglende ansvarlighet og høy toleranse for feil.
Vi klarer rett og slett ikke å balansere vårt høye tillitsnivå med kontroll og kritikk.
Nettopp. Mangel på kontroll og kritikk er det som binder sammen de fleste av sakene i den skitt-stormen som har rammet oss.
Har tatt helt av
Jo da, Marius Borg Høiby er også inkludert i min påstand. For i 2017 ble Høiby bøtelagt på en festival for kokainbruk. Se og Hør satt på saken, men valgte å ikke publisere den – noe daværende redaktør har sagt han angrer på. Da var «bonus-prinsen» (som han kalles i Danmark) 20 år, og vi må ha lov til å spørre oss om et presseoppslag den gangen kunne ha bidratt til å stoppe hans ville ferd videre i livet.
Noen av oss husker saken mot tidligere helseminister Tore Tønne som tok sitt eget liv etter at han ble tiltalt for «grovt uaktsomt bedrageri». Angivelig mottok han honorar fra et arbeidsforhold samtidig som han hevet etterlønn fra staten.
I dag fremstår Tønnes overtramp som å bli tatt for å ha gått på rødt lys i forhold til de sakene som i disse dager fyller spaltemetere i norsk og utenlandsk presse.
Det siste tiåret har det tatt helt av.
Og nå rammes selv kongehuset.
Dette er hendelser som er langt mer alvorlig enn kronprinsessen.
