TV-profilen Jon Almaas legger ikke skjul på at livet som bonde har vært tøffere enn mange kanskje trodde. Nå avslører han det ferske regnskapet fra sitt andre år på gården – og tallene overrasker selv ham.

I den siste episoden av «Jon blir bonde» går Almaas gjennom økonomien sammen med rådgiver Maren Holte i Norsk Landbruksrådgiving. Etter et første år med et underskudd på 169.500 kroner, håpet TV-bonden at år nummer to skulle se lysere ut.

Og det gjorde det – i hvert fall på papiret.

I årets regnskap har Almaas sett nærmere på inntekter og utgifter knyttet til dyrking av hvete, erter og svarthavre på Braarud gård. Utgifter til dyr som sauer, geiter og høner er holdt utenfor.

Ved å kutte kostnader og gjøre flere grep på gården klarte han å redusere utgiftene betydelig.

– Jeg føler at pengene renner ut, det er mange utgifter, sier Almaas i episoden.

Likevel endte regnskapet denne gangen med et overskudd på 183.000 kroner.

– Jeg har snudd det negative til noe positivt, sier han.

Selv om tallene viste pluss, ble ikke feiringen helt slik Almaas kanskje hadde sett for seg hjemme rundt kjøkkenbordet.

Da han oppsummerte året sammen med kona Ellen Christin Heider, kom realiteten raskt på bordet.

– Dette begynner å hjelpe, men vi kan ikke leve av dette fortsatt. 90.000 på hver blir litt lite.

Og Almaas selv er enig i at virkeligheten er mer komplisert enn TV-regnskapet viser.

Da Nationen besøkte gården tidligere, forklarte Almaas at mange utgifter ikke engang er tatt med i oversikten seerne får se.

Han peker blant annet på kostnader til maskiner, reparasjoner, dyrefôr og utstyr som stadig må kjøpes inn.

Likevel sier han at han nå har fått stor respekt for norske bønder – og spesielt hvor vanskelig det er å tjene penger på matproduksjon i Norge.

En stor del av inntektene til Almaas kommer fortsatt fra statlige tilskudd. Bare tilskuddene alene utgjorde over 300.000 kroner.

Og TV-profilen er tydelig på hva han mener om dagens system.

– Hvis det ikke hadde vært tilskudd, hadde det ikke vært noen vits å drive, sier han til Nationen.

Han mener også at mange bønder aldri egentlig har vært opptatt av forretninger.

– Når jeg møter bønder nå, er de aller fleste bønder fordi de liker å drive med dyr, kroppsarbeid, være ute i naturen og produsere mat. Men de hater forretningsdelen av det.

Det er kanskje nettopp derfor så mange seere har fått et helt nytt syn på norsk landbruk etter å ha fulgt Almaas på gården. Bak idylliske jorder og røde låver skjuler det seg ofte lange dager, tunge investeringer – og svært små marginer.