I en fersk meningsmåling InFact har utført for Nettavisen, svarer 40 prosent at de enten er negative eller svært negative til at kronprinsesse Mette-Marit (52) er tilbake og representerer Norge i offisielle sammenhenger.

Meningsmålingen ble gjennomført 30. mars og består av 1080 intervjuer.

Mette-Marit var tilbake på offisielt oppdrag i forrige uke etter å ha vært borte fra offentligheten siden slutten av januar, da hennes omfattende kontakt med den avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein kjent.

Splitter folket: – En dragkamp

18,5 prosent av de spurte svarer at de verken er negative eller positive til at kronprinsessen er tilbake på jobb. 11,3 prosent er positive, mens 21,4 prosent er svært positive. 8,2 prosent svarer «vet ikke».

Nettavisens kongehusekspert Tove Taalesen sier at dette er dårlige nyheter for Mette-Marit. At 40 prosent er negative, betyr at hun sliter både med omdømmet og tilliten, mener eksperten.

Tove Taalesen

Nettavisens kongehusekspert

– Dette er langt mer alvorlig for en kronprinsesse enn for en hvilken som helst annen offentlig person. Det mest interessante her likevel splittelsen. Dette er ikke et folk som står samlet bak henne. Det er et folk som er delt. Og et monarki tåler mye, men det tåler dårlig å bli et konfliktpunkt, sier Taalesen.

At til sammen 32 prosent enten er positive eller svært positive, betyr at kronprinsessen fortsatt har mye støtte i befolkningen, påpeker Taalesen.

– Dette er ikke en fullstendig kollaps, det er en dragkamp, slår hun fast.

Tove Taalesen tror at mange nordmenn opplever at Mette-Marit er tilbake i rollen uten å ha forklart seg skikkelig om kontakten med Jeffrey Epstein. Mange har ment at NRK-intervjuet for to uker siden bare førte til flere spørsmål.

– Nordmenn har i utgangspunktet lav terskel for å tilgi. Men de må forstå først. Og her er det mange som fortsatt ikke gjør det. Så dette handler ikke om at folk ikke vil ha henne tilbake. Det handler om at hun kom tilbake for tidlig, uten å rydde ordentlig opp.

Synes du Mette-Marit kom for raskt tilbake på jobb?

JaNeiUsikker / vet ikke

Nettavisen har bedt Slottet om en kommentar til denne saken.

– Vi pleier ikke å kommentere meningsmålinger, svarer pressekontakt Sara Svanemyr.

– Mer kritisk til rask tilbakekomst

Vegard Jarness, sosiolog og analysesjef i InFact, sier at resultatene viser at opinionen er delt i synet på at Mette-Marit er tilbake i offisielle representasjonsoppgaver, med en viss overvekt av negative vurderinger.

– Samtidig er det også en betydelig andel som stiller seg positive: Rundt 33 prosent svarer at de er enten «positive» eller «svært positive». Selv om dette er lavere enn andelen av negative, viser det at støtten til hennes rolle fortsatt er relativt omfattende i befolkningen, sier Jarness til Nettavisen.

Vegard Jarness

Analysesjef i Infact

Jarness sier at den høye andelen som er negative kan tolkes på flere måter:

– For det første kan det reflektere en oppfatning av at pågående saker ikke er tilstrekkelig avklart, og at hun derfor burde ventet lenger med å gjenoppta sine offentlige roller. Dette henger nok sammen med funnet om at mange mener det har blitt gitt for lite informasjon rundt Epstein-saken, noe som kan svekke tilliten og gjøre befolkningen mer kritisk til en rask tilbakekomst, forklarer Jarness.

I tillegg tror han det kan være et uttrykk for at folk har høyere forventninger til åpenhet og ansvarlighet fra medlemmer av kongehuset, der enkelte opplever at terskelen for å vende tilbake burde være høyere i saker som får stor offentlig oppmerksomhet.

– Negativiteten kan også være drevet av mer prinsipielle holdninger, der noen mener at slike saker generelt bør få tydeligere konsekvenser. Samtidig er det viktig å understreke at negativiteten ikke nødvendigvis er entydig: For noen kan den også være situasjonsbetinget og knyttet til timing, kommunikasjon eller håndtering, snarere enn en grunnleggende avvisning av hennes person og rolle, sier Jarness.

At rundt 19 prosent plasserer seg i midtkategorien «verken positiv eller negativ» kan indikere at en betydelig del av befolkningen ikke har tatt stilling til saken.

– For det første kan det tyde på usikkerhet eller manglende informasjon, der respondentene opplever at de ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere saken entydig. For det andre kan det uttrykke en bevisst balansering av ulike hensyn, for eksempel en forståelse for kritikken som er reist mot henne, og samtidig en aksept for at hun gjenopptar sine offisielle plikter.

Midtkategorien også fange opp en gruppe som i utgangspunktet er lite engasjert i saken, eller som ikke oppfatter den som særlig viktig, påpeker Jarness.