Det som skulle bli et av karrierens største øyeblikk, endte i stedet i et mareritt Lindsey Vonn sent vil glemme.

I februar sto hun klar til å kaste seg utfor i OL-løypa i Cortina. Etter å ha kjempet seg tilbake fra skade, var 41-åringen igjen blant verdens beste – og alt tydet på at hun kunne sikre seg enda en medalje.

Men løpet tok en brutal vending nesten umiddelbart.

Bare 13 sekunder inn i rennet skjedde det som ikke skulle skje. Vonn presset grensene i høy fart og la seg tett på portene. Litt for tett.

I en kritisk passering hektet armen hennes seg fast i en port uten løst flagg. På et øyeblikk mistet hun kontrollen, og kroppen ble kastet rundt med voldsom kraft nedover bakken.

Det som fulgte var et kaotisk fall der hun ikke hadde noen kontroll.

Skiene satt fortsatt fast mens kroppen ble vridd i unaturlige vinkler. Smerten kom umiddelbart – og hun forsto raskt at noe var alvorlig galt.

– Beinet mitt var brukket. Skiene satt fortsatt på, og jeg klarte ikke å få dem av. Jeg kunne ikke bevege meg og ropte etter hjelp, forteller hun.

Fallet var så dramatisk at skrikene hennes ble fanget opp i TV-sendingen. Millioner av seere fulgte med i sjokk da hun ble liggende hjelpeløs i snøen.

Kort tid etter ble hun hentet ut med helikopter og fraktet til sykehus i Italia.

Der ventet en lang og komplisert kamp.

Legene måtte gjennomføre hele fem operasjoner for å stabilisere skadene. Underveis oppsto en farlig komplikasjon som gjorde situasjonen enda mer kritisk.

Hun utviklet det som kalles compartment syndrome – en tilstand der trykket i muskulaturen øker så kraftig at blodtilførselen kan stoppes. Konsekvensene kan være dramatiske.

– Det var en betydelig risiko for at hun kunne miste funksjonen i beinet, eller i verste fall hele beinet, forklarer legen Tom Hackett.

For Vonn ble det en brutal påminnelse om hvor fort alt kan snu.

Fra å være verdensener og medaljefavoritt, satt hun plutselig i rullestol.

– Jeg var nummer én i verden og på vei mot en OL-medalje. Nå sitter jeg her, sier hun ærlig.

Månedene etter ulykken har vært preget av en intens og krevende rehabilitering. Hverdagen hennes er strukturert ned til minste detalj.

Hun gjennomfører to timer fysioterapi daglig, tilbringer like mye tid i trykkammer, og trener jevnlig i sitt eget hjemmegym.

Likevel er det ikke smerten eller treningsmengden som tynger henne mest.

Det er tanken på hva folk vil huske.

– Jeg vil ikke at dette fallet skal definere meg. Det jeg gjorde før OL har aldri blitt gjort før. Jeg var nummer én på rankingen, men det er det ingen som snakker om, sier hun.

For Lindsey Vonn handler det nå ikke bare om å komme tilbake fysisk – men også om å bli husket for det hun faktisk oppnådde, ikke bare øyeblikket der alt gikk galt.